Forsiden › Statistikk › Plastbæreposen som en del av retur- og avfallsløsningen
Plastbæreposen som en del av retur- og avfallsløsningen
Plastposens spiller en viktig rolle i forhold til ulike retur- og avfallsløsninger i Norge, nedenfor får du en kort orientering om dette.
Plastbæreposene som brukes i Norge, store og små, veier totalt 14.000 tonn per år, dvs at hver innbygger bruker 3 kg med bæreposer per år, noe som utgjør 214 stk. Bæreposene utgjør 20 % av plastemballasjeforbruket i husholdningene (totalt 15 kg, eksklusive drikkevareemballasje) og ca 0,75 % av det avfallet en Oslo-borger genererer i året (404 kg).
Siden bæreposen ble introdusert i Norge har den også blitt brukt til oppsamling av avfall i de tusen hjem. Ikke bare for restavfall, men også for panteflasker, glass/ metall, tekstiler, farlig avfall mm. I tillegg bruker gjerne barnefamilier bæreposer for sine brukte bleier og sikkert mange andre formål.
Innpakking av avfall har vært viktig hygienemessig, både inne i eget hus, i avfallssjakter og i renovasjonsdunkene og renovasjonsbilene. Det er sånn sett et krav at avfallet skal pakkes inn. På denne bakgrunn ble det mye bråk den gang Gro Harlem Brundtland som miljøvernminister på 70-tallet ønsket å innføre en avgift på bæreposene. Både fra husmødre og fra renovatørene var motstanden stor. Forslaget ble derfor ikke vedtatt.
Bæreposene anvendes også for å frakte brukt emballasje og avfall til ulike returpunkt, gjenbruksstasjoner og til panteautomatene i butikkene. I tabellen har vi antatt at alt restavfall fra husholdninger er emballert i plastposer og at det gjennomsnittlig kastes 1,5 kg restavfall i hver bærepose. Over halvparten av kommunene i Norge har kildesortering av plastemballasje hvor plastposer inngår. Plastposen brukes også til å bringe tomflasker til panteautomater samt annet avfall til returpunkter, f.eks. glass, metall og klær. Plastbæreposene som legges i restavfallet (ca 150 millioner stk) eller i plastinnsamlingen (ca 100 millioner stk) kan betraktes som bæreposer som er til overs.
Pantesystem for drikkevareemballasje
Basert på enkel kartlegging i butikk anslår man at ca 180 millioner bæreposer bringes til panteautomatene i dagligvarehandelen, dvs 2.600 tonn eller 18 % av alle bæreposer brukes til å frakte panteflasker til dagligvarebutikkene.
De brukte bæreposene samles ofte i egne sekker for plast i butikkene. Denne plasten kan materialgjenvinnes dersom man her er flinke til å kildesortere.
Andre retursystemer
Anslagsvis 30 mill bæreposer brukes til å frakte glass/metall til iglo.
Fretex og UFF ønsker at alle tekstiler skal pakkes inn i bæreposer, derfor kan vi regne med at et tilsvarende antall poser brukes for denne fraksjonen. Basert på 1,4 kg tøy per pose, kommer vi frem til 9 millioner bæreposer bare til Fretex.
Til gjenbruksstasjoner brukes også bæreposer. F.eks. for farlig avfall (malingsspann mm) og små elektronikk. Her finnes ofte egne containere for folie, inkl bæreposer, til gjenvinning.
Ved mange returpunkter samler man også opp plastposer, enten i en egen mindre beholder ved siden av glass/metalligloen eller med en egen beholder for husholdningsplast eller beholder for annet avfall. Vi antar det meste av denne plasten blir gjenvunnet, en viss andel også materialgjenvunnet.
Når det gjelder matavfall finnes det ulike løsninger i markedet; i noen kommuner f.eks. i Drammensregionen, bruker husholdningene vanlige bæreposer også for denne fraksjonen. På den måten ombrukes bæreposene og kommunen sparer både penger og miljø mht å kjøpe egne poser for det våtorganiske avfallet.
Stadig flere kommuner satser på optisk sortering av ulike avfallsfraksjoner, dvs at avfallet sorteres og puttes i poser i ulike farger, transporteres med en bil til et sorteringsanlegg der posene skilles optisk etter farge. Denne ordningen krever solide poser slik at f.eks. matposene under transporten ikke sprekker og forurenser andre fraksjoner. Vanlige bæreposer brukes til å pakke inn restavfallet i slike systemer. I Oslo vurderer man for tiden hvordan man kan ombruke bæreposer i ulike farger også for matavfall og plastemballasje.
Som det fremgår over ombrukes de aller fleste bæreposer, dvs ca 80 %, til å emballere restavfall, andre avfallsfraksjoner og brukt emballasje. I tillegg kan bæreposer man eventuelt har til overs samles inn sammen med annen plastemballasje i Plastretursystemet.
Selv om vi mangler tall på flere av de ovennevnte materialstrømmene, kan man trygt si at alle bæreposene nevnt over går til enten material- eller energigjenvinning med unntak av de kommunene som fortsatt sender restavfallet til deponi. I lys av et planlagt deponiforbud vil denne andelen nærmest bli redusert til 0 om få år.
Vi har ikke statistikk over hvor mange bæreposer som ender som forsøpling, men et grovt anslag vil være 0,1-0,5 % av alle bæreposer, dvs fra 1 mill til 5 mill stk. Hvor mange som plukkes opp og hvor mange som akkumuleres i naturen er det vanskelig å ha noen formening om. Langs veier og i parker finnes det imidlertid mer eller mindre organisert opprydning. Brukte bæreposer er for øvrig et nyttig hjelpemiddel til å rydde opp etter seg etter et besøk i parken eller på badestranden!
For å komme frem til et anslag for gjenvinningen av plastbæreposer har vi igjen tatt utgangspunkt i ombruk og retur av bæreposene illustrert lengre frem i samme avsnitt:
| Emballering av restavfall | 600 000 000 |
| Ved pantemaskinene | 180 000 000 |
| Plastinnsamling | 150 000 000 |
| I restavfallet | 30 000 000 |
| Ved glass/metalligloer | 30 000 000 |
| Ved klesinnsamling | 9 000 000 |
| Forsøpling (ukjent) | 1 000 000 |
Tabell: Hvordan ombrukes til slutt plastbæreposene i Norge (Kilde: Mepex Consult)
Et konservativt anslag er at 20 % av bæreposene levert til panteautomatene blir materialgjenvunnet og 80 % ender i restavfallet. 36 % av restavfallet i næringslivet blir energiutnyttet mens 70 % av restavfallet i husholdningene blir energiutnyttet.
I lys av det kommende deponiforbudet i Norge i 2009 vil mengden som energiutnyttes stige betydelig, mens stadig mindre deponeres. Bedre retursystemer for bæreposer innsamlet fra panteautomater og returpunkter kan øke materialgjenvinningen ytterligere. Når stadig flere kommuner starter kildesortering av plast, vil den trenden forsterkes.
Sammenligner vi gjenvinningstallene i tabellen med andre land kan man si at kun noen få land, f.eks. Tyskland, Italia og Spania, samler inn folie sammen med annen plastemballasje fra husholdningene. Andre land konsentrerer seg om å samle inn flasker og kanner. Derfor har de fleste andre land materialgjenvinning av bæreposer på anslagsvis kun 1 %.
I tillegg energigjenvinnes forsatt svært lite av restavfallet i en rekke land; F.eks. deponeres det meste av avfallet i ”rike” land som Storbritannia, Finland, USA og Canada. Norge ligger altså i helt i toppsjiktet mht energigjenvinning og materialgjenvinning av bæreposer/ folie fra husholdningene! Vi antar at vi neppe er verre enn andre land i Europa med hensyn til forsøpling, ikke minst i lys av at PELD posene oppfattes som noe mer verdifullt enn de tynne PEHD posene.
De unikt gode tallene i Norge gjør at vi ikke uten videre kan overføre resultatene fra livsløpsanalyser (LCA) i andre land, f.eks. typiske ”deponiland” som Australia, Storbritannia og USA.
Av Webmaster
