 |
alt innhold © posen.no | Ansvarlig redaktør: Eirik Oland | webmaster@posen.no |
Basert på en del av de påstander som brukes i debatten om bæreposer, har vi forsøkt å lage en tabell med argumenter, motargumenter og noen korte kommentarer.
Tabellen er gjort så enkel og forståelig som mulig, men fremstillingen kan fort virke litt tabloid.
Påstand | Argument | Motargument | Kommentar |
| Plastbæreposer er laget av olje | Olje er en knapp ressurs.
Vi bør redusere oljeforbruket, bruke mindre plast og gjøre oss uavhengig av oljeproduserende land. Vi bør i stedet bruke fornybare råvarer | Ja, man bruker olje og gass fordi det er billigst. Men det finnes alternativer hvis man ønsker dette (f.eks. sukker). Råstoffet til plast er å anse som et biprodukt fra oljeraffineringen. Plast står for kun 4% av oljeforbruket. Plast kan dessuten gjenvinnes så får man ”oljen” tilbake. | Overgang til fornybar råvare bør skje gradvis/ kontrollert over tid. Samme debatt som vi har mht biodrivstoff og matforsyning.
Miljømessig kan alternativene være dårligere. |
| Plastbæreposer kan ikke gjenvinnes | I mange land finnes det ikke gjenvinningsløsninger og i en rekke land omfattes ikke retursystemene for plast bæreposer. | I Norge energigjenvinnes det meste av restavfallet som er pakket i plast-bæreposer. I tillegg samles plastbæreposer inn både fra husholdningene og fra næringslivet til materialgjenvinning | Plast bør og kan |
| Plastbæreposer brytes ikke ned i naturen | En vanlig plastbærepose brytes langsomt ned i naturen og i et avfallsdeponi. | Plast brytes ned i naturen når den er utsatt for UV- stråler, men prosessen går langsomt. Plast er derfor ofte tilsatt stoffer for at den skal vare og for at den ikke skal brytes ned. Dersom nedbrytning er ønskelig – kan man tilsette additiver eller tilby bionedbrytbar plast | Nedbrytning er normalt ikke ønskelig.
Plast skal gjenvinnes.
Bæreposer skal ikke havne i naturen! |
| Plast er energi-krevende å produsere | Man bruker mye energi for å lage plast | Sammenlignet med andre materialer brukes lite energi for å lage plast, f.eks. i forhold til papir | Plastens suksess skyldes blant annet at den er billig å fremstille pga lavt energi-forbruk! |
| Bæreposen lever bare 20 minutter | Vi bør unngå alle engangsprodukter | Bæreposen lever lenger enn 20 minutter. Ulike studier viser at 80 % av bæreposene brukes minst 1 gang til, f.eks. til avfall, og det er et potensiale for mer ombruk | Plastbæreposen er i Norge et produkt som brukes flere ganger til flere formål. Ombruksnett, f.eks. i plast, er selvsagt et bra supplement til dagens plast- bæreposer. |
| Bæreposen er et stort forsøplings-problem og bør forbys | Bæreposer forsøpler naturen | Bæreposer utgjør en liten andel av forsøplingen i Norge. Et forbud vil ha liten innvirkning på forsøplingen i Norge. Da posene brukes til å samle sammen avfall, gjør bæreposene faktisk nytte for å redusere forsøpling | Bæreposer i naturen er en uting, men ikke et stort problem i Norge. I en del u-land har man større utfordringer. |
| Plastbære-posene lager mye avfall | 1 milliard i Norge og 1000 milliarder poser i verden blir et berg av avfall! | Stort forbruk reflekteres av stor handel. Hver pose utgjør svært lite, 1/1000 av vekten til de varene som fraktes og utgjør et langt mindre berg enn f .eks. papirposer. Posene brukes også som avfallspose som man trenger uansett | Mange stykk, men lite avfall i tonn i forhold til funksjon. |
| Skatt på bæreposer i Irland reduserte problemene | 90% færre poser og derfor ingen forsøpling mer | Avgiften er senere økt for å holde forbruket nede. Forbruk av andre typer plastposer har økt dramatisk. Neppe særlig innvirkning på forsøplingsproblemet | I vår del av verden synes dette som symbolpolitikk som gir mer inntekter til Staten. |
| Bioposer er et bedre alternativ | Bioposer er en bedre løsning for miljø | Ofte mer energikrevende å produsere poser av fornybare råvarer enn oljebasert plast.
Bruk av fornybar råvare kan fortrenge matproduksjon.
Ideen med nedbrytbarhet kan gi et feil signal; Greit å slenge posen i naturen. Tar også tid å brytes ned.
Komposterbarhet gjelder kun i industrielle anlegg. Gir ingen gevinst som kompost. Bionedbrytbar plast kan dessuten være en forurensning og en trussel mot plastgjenvinning. | Bionedbrytbare poser er neppe en løsning som er bedre for miljø.
Bioposer laget av fornybar råvare kan bli mer og mer aktuelt.
Lukkede kretsløp for komposterbare poser er mulig, men krever god merking og informasjon. |
| Plastbæreposer er en trussel mot det marine dyrelivet | Plastbæreposer dreper fugl og pattedyr. Plastpartikler kan også være farlig. | Dessverre dumpes en del avfall rett i havet.
Mye synker til bunns, en del plast flyter og brytes ikke ned.
Lite plastbæreposer som flyter i land langs vår kyst.
En del misforståelser om omfanget i media.
Skadeomfanget og eventuelle tiltak bør utredes nærmere. | Bedre regelverk, holdninger og retursystemer kan bidra til å unngå forsøpling av havet.
Også i Norge kan vi bli flinkere til å rydde kysten og ikke minst sørge for at mindre avfall dumpes i havet. |
|
alt innhold © posen.no | Ansvarlig redaktør: Eirik Oland | webmaster@posen.no |