I flere land er det gjennomført miljøanalyser av ulike typer bæreposer og nett. Dette er ofte såkalte livsløpsanalyser (LCA) som analyserer bestemte miljøpåvirkninger i hele produktets, bæreposens, levetid, dvs fra råvareproduksjon til gjenvinning og sluttdisponering. I en LCA vurderer man miljøpåvirkningene i henhold til bestemte kriterier, f.eks. mengden klimautslipp, energiforbruk og til og med i noen studier forsøpling.
Det finnes en egen europeisk standard for hvordan slike livsløpsanalyser skal utføres, ISO 14040. Bare et fåtall av de studier som er gjennomført følger denne malen. I henhold til denne standarden skal alle involverte, f.eks. produsentene av de ulike typer poser som undersøkes, få uttale seg i prosessen. Avhengig av studiens konklusjoner er naturlig nok ikke alle enig i resultatene, dette har i noen tilfeller ført til at rapporten ikke blir offentliggjort. På den måten blir åpenheten rundt studiene begrenset.
Utenlandske studier gir oss en del generell kunnskap. På den annen side kreves det god kompetanse mht å lese og forstå slike rapporter, ikke minst i forhold til hvilke forutsetninger som ligger til grunn for studiene. Da det så langt ikke er gjennomført slike studier i Norge, må man i tillegg vurdere de ulike forutsetningene i forhold til norske forhold. Dessuten, ingen løsning peker seg ut som en klar vinner i alle studiene. Det kan synes som om de ulike alternativene har sine fortrinn og sine ulemper. Videre kan det være andre miljøparametere som også er relevante, men som i liten grad er med i analysene; vannforbruk, kjemikaliebruk, hygieneaspekter og sist men ikke minst, betydningen av ulike løsninger for nasjonale innsamlings- og gjenvinningssystemer. Uansett standard som brukes bør man derfor bruke konklusjonene med en viss varsomhet!