Forsiden › Forsøpling › Hva er forsøpling?
Det finnes flere definisjoner på begrepet ”forsøpling”. Oppsummert kan følgende stikkord illustrere hva som menes med forsøpling:
Forsøpling er ikke bare et tema i avisene, problemstillingen har også blitt en sak for forskerne. I en forskningsrapport fra Wirtschaftsuniversität Wien i 2003 har man stilt spørsmål om hvordan forsøpling oppstår og hvilke faktorer som påvirker forsøplingen. Dernest har man stilt spørsmålet; Kan forsøplingen i det offentlige rom påvirkes og i tilfelle med hvilke virkemidler? Rapporten bekrefter at man kan gjøre noe med forsøplingen. Det pekes også på en rekke tiltak knyttet til holdninger og tekniske/ økonomiske tiltak. I studien vises det til slutt også til andre forskningsrapporter som har analysert hva forsøplingen består av, hvem som forsøpler og hvor og når det skjer.
Som nevnt består forsøpling av mange ulike gjenstander og materialer. Plastbæreposer er knapt nok nevnt som et eget objekt i slike studier. Plast totalt sett er en del av forsøplingen, men utgjør kun en mindre andel. I en tysk rapport, se figuren nedenfor, kommer plastbæreposer inn i kategorien ”plastfolie større enn A4, en fraksjon som totalt utgjør 7 % av forsøplingen i denne studien”.
Forsøplingsstatistikk baseres på antall enheter (stk), vekt (tonn) eller også ”overflate” (m3). Resultatene er derfor svært forskjellige. Derfor bør man lese slike statistikker med et kritisk blikk og være varsom med å trekke raske konklusjoner. Regner man forsøplingen per stk kommer som regel tyggegummi og sigarettsneiper på topp. Måler man etter vekt vil naturlig nok tyngre gjenstander fremstå som det største forsøplingsproblem. I den tyske studien, som er vist i figuren, har beregnet forsøplingen etter ”synlig overflate”, de største fraksjonene var der papir og plastfolie.
I den tyske rapporten har man videre fordelt forsøplingen etter areal i to hovedfraksjoner; emballasje 48 % og ikke- emballasje 52 %. Alle typer folie utgjør her 24 % av totalen.
Den tyske rapporten gir oss kunnskap om en metode som synes mer relevant enn bare å telle stykk, men de konkrete resultatene av forsøplingen vil naturlig nok være ulik fra sted til sted og land til land. Imidlertid synes den tyske rapporten å gi et riktigere bilde av forsøplingen enn andre studier som kun regner forsøplingen etter antall stk. I Norge kunne slike studier også kommet til nytte i arbeidet for å redusere forsøplingen.