Hovedkonklusjoner fra rapportene

Det er ingen type pose/ nett som er best i forhold til alle miljøparametere. Hver løsning har sine fortrinn og sine ulemper. Noen poser og nett kan være gode på energiforbruk andre mht forsøpling osv. Som noen generelle føringer gjengis her noen foreløpige konklusjoner fra en spansk studie (Pompeu Fabra University):

  1. Den viktigste miljøpåvirkningen mht bæreposer ligger i råvareforbruket og produksjonen.
  2. Miljøbelastninger mht transport er normalt lite relevant (Unntak; lang transport av tyngre nett/ poser).
  3. En del av miljøbelastningen i produksjonen, se punkt 1, kompenseres til en viss grad gjennom høy materialgjenvinning eller energigjenvinning.
  4. Ombruk av poser og nett er vesentlig, også som avfallspose. Hva som forutsettes av antall gangers ombruk er ofte avgjørende for hele analysen.
  5. Noen typer poser skaper mer problemer enn andre når det gjelder forsøpling.

I sum gjenspeiler ovennevnte konklusjoner til en stor grad de kjente prinsippene i avfallshierarkiet; REDUCE, REUSE, RECYCLE, RECOVER. Samme pose eller nett kan i sitt kretsløp ta hensyn til alle elementene i dette hierarkiet; for eksempel redusere materialforbruket samtidig som man legger til rette for mange gangers ombruk og til slutt gjenvinning.

I forhold til poser som brukes bare en eller noen få ganger; PELD, PEHD, ulike nedbrytbare poser og papirposer, er det en generell konklusjon at plastmaterialene PELD og PEHD hevder seg bra. Til dels kan plastposen for flere parametere være andre materialer overlegne. Miljømessig kan man derfor si at en overgang til andre materialer kan bety en større miljøbelastning. Overført til norske forhold kan dette muligens bli enda tydeligere da plastbæreposene i langt større grad ombrukes i forbindelse med kildesortering og fordi både material – og energigjenvinningen av plast er langt høyere enn i andre land. Plastposene kommer derimot dårligere ut i studier som også måler forsøpling. I slike studier bruker man ulike metoder for målingen: stk, vekt, areal og flyteegenskaper. I tillegg ser man på sannsynligheten for at en pose ender i naturen. Det virker som om det ikke finnes en enhetlig måte å måle forsøpling på.

Det store skillet i rapportene går mellom poser som brukes kun én eller få ganger og poser som brukes mange ganger. I den australske NOLAN-ITU studien har man forutsatt at ombruksnett brukes i snitt hele 104 ganger. I rapporten kommer da også disse alternativene best ut, dvs en vevd PEHD- sekk topper listen foran et bærenett i PP. Ingen av studiene har imidlertid behandlet nylonposene som nå er innført i flere kjeder i Norge. Da nylon nettene er egnet for mange gangers ombruk (og kan puttes i lomma!), er slitesterke og veier nesten like lite som en vanlig plastbærepose, kan man anta at disse handlenettene også ville ha kommet svært godt ut av en miljøanalyse.

Selv om plastbæreposene og plasthandlenettene kommer godt ut av studiene, har alle poser og nett potensialer til å bli enda bedre alternativ, dvs ytterligere forbedringer på flere områder:

  1. Posene kan bli enda lettere (mindre råstoff/ energi)
  2. Posene kan brukes enda flere ganger (fordeler miljøbelastningen på flere ”runder”)
  3. Posene kan inneholde mer gjenvunnet materiale (ref gevinstene ved materialgjenvinning)
  4. Posene kan i større grad materialgjenvinnes (dvs poser brukt til retur av brukt emballasje/ pant)
  5. Som råstoff kan man bruke biomasse/ fornybar råvare, f.eks. lage grønn PE
  6. Man kan redusere forsøplingen og øke opprydningen gjennom ulike tiltak
Publisert 15.01.2009, 09:01
Av Webmaster