Forsøpling av havet

Forsøpling i parker og langs veiene kan vi som regel se, forsøpling av havet er ofte ute av syne. Vi vet hva som ender på strendene, men hvor mye avfall finnes i havet, flytende, delvis flytende eller på havets bunn? Hvor kommer dette avfallet fram og hvilken skade kan det gjøre på livet i havet, enten det er i sin opprinnelige form, delvis eller helt nedbrutt?

For å illustrere problemene knyttet til forsøpling av havet kan man finne informasjon blant annet på WWF sine nettsider.

Nettstedet belyses problemene slik:

Solid garbage also makes its way to the ocean. Plastic bags, balloons, glass bottles, shoes, packaging material - if not disposed of correctly, almost everything we throw away can reach the sea. Plastic garbage, which decomposes very slowly, is often mistaken for food by marine animals. High concentrations of plastic material, particularly plastic bags, have been found blocking the breathing passages and stomachs of many marine species, including whales, dolphins, seals, puffins, and turtles. Plastic six-pack rings for drink bottles can also choke marine animals.

This garbage can also come back to shore, where it pollutes beaches and other coastal habitats.

Several years ago a minke whale was found on a Scottish beach with 800kg of plastic bags in its stomach.

Når det gjelder WWF sine påstander om en vågehval som har spist 800 kg med plastbæreposer har vi uten hell forsøkt å få dette dokumentert. Man kan stille seg spørsmål om det er mulig for en vågehval i det hele tatt å finne 800 kg med plastbæreposer, dette utgjør jo hele 65.000 stk bæreposer.

Også Fiskeridirektoratet beskriver problemet knyttet til havfugl, se relaterte lenker.

Spiser plast

Havfuglene lider, særlig fordi de spiser plastikk. Ifølge Nordfiskeri tror omkring en tredjedel av havfuglartene at plast er mat, og derfor spiser de det. Plast blir liggende i fordøyelsessystemet, fordi den brytes ned svært langsomt. Faktisk tar det cirka 450 år. Forskerne mener at det hvert år dør rundt én million fugler og 100 000 havpattedyr på verdensbasis, fordi de spiser plast og andre kunstige materialer, eller vikler seg inn i garn.

I Australia har man vært spesielt opptatt av forsøplingen av havet. Her er en oppsummering av fire kartlegginger:

The following debris was collected in the last four surveys:

  • 2003: 9,100 items were collected from Cape Arnhem, including 248 fishing nets. A further 5,000 debris items were collected from Groote Eylandt and Elcho Island, Bing Bong, and Cobourg Peninsula.
  • 2002: 7,100 marine debris items were collected from Cape Arnhem, including 590 fishing nets. A further 3,000 debris items were collected from eight kilometres surveyed on Groote Eylandt and Elcho Island.
  • 2001: 21,700 marine debris items were collected from Cape Arnhem, including 600 fishing nets, 3,000 floats, 4,000 plastic bottles, and 3,000 thongs, all collected over a two-week period from an eight-kilometre stretch of beach.
  • 2000: 7,500 marine debris items were collected from a nine-kilometre stretch of beach at Cape Arnhem, including 502 fishing nets.

Basert på kartleggingen gir WWF Australia følgende anbefalinger:

Key recommendations from the Marine Debris Report include:

  • an immediate investigation of the waste management practises at sea by fishing vessels
  • increasing waste disposal facilities in the regions commercial ports
  • targeted education campaigns both in Australia and internationally
  • developing mechanisms to reduce the anonymity of dumping nets at sea

Den ovennevnte australske kartleggingen viser at det er mye avfall i havet, derav mye plast. I en rekke mediaoppslag har man nevnt at bæreposer er det største problemet. Etter at dette faktum hadde versert i all verdens media i lengre tid, ble det oppdaget at det var sneket seg inn en misforståelse; ”nets” var oversatt til ”plastbærepose”, mens faktum var at det ble referert til fiskegarn i forskningsrapporten. Tallene som også Fiskeridirektoratet opererer med ovenfor er derfor nå tilbakevist (TimesOnline 08.03.08).

Videre har det i media vært mye fokus på skilpadder og fugl som skades av plastbæreposer. Med sterke bilder har dette vært illustrert blant annet i A- Magasinet og også i ulike filmer på BBC. Det har ikke lyktes oss å finne dokumentasjon om omfanget av dette problemet. Ifølge Greenpeace er det svært usannsynlig at mange dyr blir drept av plastbæreposer. Det samme hevder andre kilder mht fugler (TimesOnline). Imidlertid blir det i stedet påpekt et annet problem; plastgranulat som dumpes på havet. Slikt avfall kan lettere taes opp av fugler og dyr, hevdes det.

Basert på mye debatt og noe sprikende opplysninger etterlyses mer forskning mht avfall som dumpes i havet. Vi trenger spesielt mer fakta om plastavfall i havet, enten det er fiskegarn, tauverk, plastbæreposer eller annen plast. Basert på mer kunnskap kan man vurdere både egnede virkemidler og tiltak. Fordi Norge er Europas største leverandør av sjømat og også ønsker å være et rent turistmål, synes tiden moden for et felles løft for å belyse alle sider av forsøplingen i havet, ikke minst plast langs norskekysten.  

Publisert 28.01.2009, 11:01
Av Webmaster