Australia

Australske miljøvernmyndigheter offentliggjorde i 2002 rapporten ”Plastic Shopping bags – analyses of levies and Environmental Impacts”. Rapporten er utarbeidet av Nolan-ITU og beskriver miljøeffekter knyttet til bruken av ulike typer poser og nett.

I studien taes det utgangspunkt i et gjennomsnittlig årlig forbruk av poser som en ”funksjonell enhet” basert på at 70 dagligvarer skal bringes hjem hver uke.

Studien omfatter følgende engangsposer: PEHD, papir, PEHD med 50 % gjenvunnet materiale, liten PELD pose og en bionedbrytbar pose basert på stivelse. Følgende ombruksløsninger er vurdert: Handlekurv i PP, PP- fiber bag (som en IKEA pose), vevd PEHD bag, bomullsnett og PELD nett.

Miljøparametrene som er inkludert i analysen er forsøpling, materialbruk, drivhuseffekt og forbruk av primær energi. Andre parametere som vannforbruk, forsuring, eutrofiering og fotokjemisk oksidasjon er ikke rapportert.

Det er i arbeidet gjort en rekke forutsetninger, for eksempel i forhold til antall ganger ombruksnett brukes (opptil hele 102 ganger) og relatert til australske retursystemer og avfallsbehandling. Da de valgte poser og ikke minst retursystemene er ulike fra Norge, kan det neppe trekkes bastante konklusjoner for norske forhold.

Ombruksløsningene oppnår i rapporten generelt bedre resultater enn engangs posene. Det er ikke store miljømessige ulikheter mellom ombruksløsningene. PEHD- sekken faller gunstigst ut for alle parametere. Handlekurv av PP og bærenett av PP følger på de neste plassene. Tykk ombrukspose, PELD kommer på en fjerdeplass, dvs. en plastbærepose som veier 35,8 gram og som brukes 12 ganger. Heller ikke blant engangs posene er det markerte forskjeller, det nevnes imidlertid at bionedbrytbare poser og papirposer hevder seg bedre i forhold til forsøpling enn plastposene.

Engangsposer av PELD kommer dårligst ut mht til både primært forbruk av energi og CO2-ekvivalenter og nest dårligst ut mht materialforbruk. Papirposer kommer dårligst ut mht. materialforbruk og nest dårligst mht primært energiforbruk og CO2-ekvivalenter.

Av relevans for Norge kan det hevdes at den australske studien peker på at små PELD poser, som kun brukes én gang, kommer dårlig ut. Større og tykkere PELD poser som brukes flere ganger, oppnår derimot nesten like bra resultater som andre ombruksløsninger. Det er med andre ord antall ganger man bruker posen som først og fremst avgjør resultatene i rapporten.Poser og nett laget av papir, bomull eller bionedbrytbart materiale kan ifølge rapporten ikke anses som bedre enn poser og nett laget av plast.

RMIT universitetet, som også deltok i den ovennevnte australske studien, har i en egen rapport ”LCA of degradable Plastic Bags” oppsummert to livsløpsanalyser av nedbrytbare plastposer i forhold til andre poser.

  • Resultat Klima: Papirposen kommer klart dårligst ut foran PLA posen
  • Resultat ressursbruk: Papirposen kommer klart dårligst ut, etterfulgt av Oxo, PEHD og dernest PLA posene
  • Resultat forsuring: Også her skilte papirposen seg ut som det dårligste alternativ, foran PLA og dernest bomull.

 Når det gjelder forsøpling i forhold til estetikk (beregnet som forsøpling areal, m2) var det den typiske engangsposen i PEHD som kom dårligst ut, mens ombruksløsningene kom best ut. I tillegg ble også forsøpling målt i forhold til biodiversitet i havet, her forutsatte man at de posene som hadde best evne til å flyte kom verst ut, dvs PEHD og stivelsesbasert PE og dernest Oxo. Avgjørende mht. forsøpling var derfor om plasten flyter, og ikke nedbrytbarheten.

I sum konkluderte rapporten med at papirposene synes å være et dårlig miljøvalg. Forøvrig er konklusjonene avhengig av hva det legges mest vekt på i analysene av ulike parametere.

Publisert 15.01.2009, 09:01
Av Webmaster